I mangel av presisjon i tariffavtalen, skyldes det konvensjonelle sluttvederlaget VRP?
To ansatte, som utøver funksjonene som salgsrepresentant, ble sagt opp av økonomiske årsaker som en del av en jobbvernplan (PSE). De hadde tatt beslag i arbeidsretten for å bestride gyldigheten av oppsigelsen og få utbetalt ulike beløp, særlig som tilleggsavtalefestet sluttvederlag.
Det ekstra konvensjonelle sluttvederlaget som ble krevd, var det som var fastsatt i tariffavtalen for annonsering og lignende. Til tross for sin status som selgere, følte de ansatte at de hadde nytte av bestemmelsene i denne tariffavtalen, gjeldende for selskapet de jobbet for.
Men de første dommerne hadde estimert:
på den ene siden at VRP-tariffavtalen er bindende for arbeidsavtaler inngått mellom arbeidsgivere og salgsrepresentanter, med unntak av gunstigere avtalebestemmelser som uttrykkelig gjelder for salgsrepresentanter; på den annen side at tariffavtalen for annonsering ikke gir bestemmelser om dens anvendelse på representanter som har status som salgsrepresentant.
Dommerne hadde følgelig vurdert at det var tariffavtalen til VRP som gjaldt for arbeidsforholdet.
De avskjediget derfor de ansatte ...
